Historien om Jæren Everk

 

 

Oppstarten

Allerede i 1907 ble tanken om muligheter for å få skaffe bygden elektrisk strøm kastet frem. Ideen fikk raskt fotfeste og det ble satt ned komitéer i kommunene for å undersøke mulighetene for et elektrisitetsverk.

20. mai 1912 vedtok Ogna, Varhaug og Nærbø kommune å bygge ut Jæderens Electrisitetsverk.

Hetland kraftstasjon anno 1915 - Klikk for stort bileteHetland kraftstasjon anno 1915

Arbeidet med bygging av kraftstasjonen på Hetland gikk etter forholdene den gang det nokså greit, kraftstasjonen, linjer med transformatorer ble bygget. Den offisielle åpningsdagen ble 27. januar 1915.

«Elektrisiteten på landsbygden hadde ikke i hovedsakelige betydning som belysningsmiddel, men som drivkraft. Med en så fortrinnlig drivkraft som elektrisiteten er, kunne man håpe at småindustrien skulle få innpass i våre bygder, slik at vår ungdom slapp å ta til byene, eller til Amerika, til stor skade for landbruket».
- Sitat formann i elektrisitetsverkets styre Sven H. Ånestads åpningstale.

Epokegjørende

kraftstasjonen med bestyrerbolig - Klikk for stort biletekraftstasjonen med bestyrerbolig Utbyggerne av Jæren Elektrisitetsverk var foregangsmenn på flere områder. Samarbeidet mellom Ogna, Varhaug og Nærbø kommune var det første interkommunale samarbeidet i Norge. Etter kommunesammenslutningen fra 1. januar 1964 er Hå kommune eneeier av Jærens Elektrisitetsverk.

Jæderens Elektrisitetsverk hadde også fått tillatelse til å ha en betydelig høyere lavspenning enn tidligere, fra 230 Volt til 380 Volt (det som i dag kalles 400V). Dette var og er unikt i Norge. Lavspenningen er den samme som blir brukt i Europa.

De første driftsårene

27. januar 1915 er den første dagen det ble ført protokoll over belastning og produksjon. Det var da tilknyttet i alt 26 transformatorer med en ytelse på 490 kVA. Høyspentnettet var på 48,89 km og lavspentnettet på 27,69 km.

maskin - kraftstasjonen - Klikk for stort biletemaskin - kraftstasjonen Stor etterspørsel etter elektrisk kraft under 1. verdenskrig gjorde at kapasiteten ble maks utbygget og en måtte i gang med å regulere flere vann for å få nok energi.

Selv med flere utvidelser av egen vannforsyning og anlegg måtte vi kjøpe strøm fra andre for å få dekket det økende behovet.

Det ble tidlig etablert et samarbeid med Stavanger elektrisitetsverk og Maudal kraftlag.

 

 

 

Loggføring av tilknytninger og forbruk

Driftsbestyrerne sørget for at det ble ført god dokumentasjon og statistikk over driften til Jæren Everk. Tilknytninger ble sirlig notert og tellet.

Tilknytninger Ogna-Varhaug-Nærbø kommune 1915/1925 - Klikk for stort bileteTilknytninger Ogna-Varhaug-Nærbø kommune 1915/1925

 

I 1915 var det 4454 lamper i forsyningsområdet. Dette tallet hadde økt sterkt i 1920. Det var da 11877 lamper fordelt på 759 tilknytninger (husstander). Det var ikke bare lamper som ble tellet. Også strykejern, varmtvannsbeholdere, kokeapparater og ovner ble tellet, samt motorer til gårdsdriften.

På Ogna var det i 1920 53 strykejern, på Varhaug var det 103 og på Nærbø var det 269.

Tallet på abonnenter økte jevnt og trutt. I 1920 hadde Jæderens Electrisitetsverk 759 tilknytninger. Dette økte til 853 i 1924. i 1960 hadde abonnentene økt til 2 227 og i dag har vi over 8400 abonnenter.

Strømtariffer gjennom 100 år

Det har vært mange forskjellige tariffer og priser for salg av strøm opp gjennom tidene. Det har vært salg etter fast årspris, senere på vipper og målere. Motorstrøm for gårdsbruk har vært solgt etter fast årspris, og etter antall dyrket mål.transformat 30årene - Klikk for stort biletetransformat 30årene

Ved starten i 1915 var det fast årspris som var det mest aktuelle, men en ble snart klar over at dette var en like brukbar ordning og strømsalget ble mer og mer basert på vipper og målere.

Hva vil de si å få strøm på vippen? Vippen var et instrument som slo strømmen og lyset av og på, eller vippet som det het den gangen, når forbruket ble høyere enn bestilt.

Det ble de første årene solgt strøm til strykejern etter fast årspris med tilkobling fra stikkontakt. Denne kontakten ble selvsagt også nyttet til andre formål enn de var tiltenkt. Disse kontakter ble koblet over på vippe eller måler etter hvert.

Dagens tariffsystem baseres på at alt forbruk av strøm til en og samme abonnent skal gå over en måler. Nå betaler abonnentene for den strøm de bruker.

Som en kuriositet kan nevnes at strømmen under krigen var dyr sammenlignet med dagens priser. I 1940 kostet strømmen 7,50 øre i gj.snitt pr solgt kWh. Til sammenligning var denne prisen 5 øre i 1964.

Etterkrigstiden

Under krigen hadde tyskerne et stort behov for strøm og kraftstasjonen ble tidlig fullt belastet. Da frigjøringen kom var ledningsnettet så vel som transformatorer sterkt overbelastet.

I denne tiden skulle Lysefallene bygges ut og det var naturlig at det var dette anlegget Jærens e.-verk måtte ta sikte på for sin fremtidige strømforsyning.

Allerede i 1948 ble et samarbeid inngått med Lyse kraftverk.

Lyse kraftverk kom i drift 16. januar 1953, og dette er nok en av de mest begivenhetsrike dager vi har hatt ved vår elektrisitetsforsyning.

Nye trafostasjoner

Opstad transformatorstasjon - Klikk for stort bileteOpstad transformatorstasjon Jæren Elektrisitetsverk måtte sette i gang omfattende utvidelser av fordelingsnettet sitt for å kunne ta i mot strømmen fra Lyse. 50 000 Volts linjen med strøm fra Lysebotn kraftverk skulle mottas nord i kommunen og ny trafostasjon måtte bygges.

Opstad trafostasjon stod ferdig i 1951, i god tid får Lyse kom i drift.

Kraftstasjonen på Hetland i Ogna leverte i 1964 15 % av den totale strømmengde i Jæren elektrisitetsverks forsyningsområde.

 

Bøe transformatorstasjon - Klikk for stort bileteBøe transformatorstasjon

For å dekke en stadig økende belastning sør i kommunen ble Bøe

transformatorstasjon på Brusand bygget. Denne stasjonen ble satt i drift 10. juni 1964.

   
Nærbø trafostasjon ble bygget og satt i drift i 1995. Denne er med på å dekke behovet for strøm på Nærbø og spesielt Tine meierier Sør Nærbø. De hadde et stort behov for strøm, blant annet til elektrokjelen på 10 MW.

Frem til i dag har det stadig vært, og er, store utbygninger og utbedringer på hele forsyningsnettet for å sikre stabil og god levering til våre abonnenter.

Fra kraftprodusent til distribusjon

Den nye energiloven i 1991 førte til store endringer. Hovedprinsippet i loven er at produksjon og salg av strøm, som det tidligere hadde vært monopol på, ble overlatt til markedet. I Sør-Rogaland etablerte elektrisitetsverkene tidlig på 1990-tallet et samarbeid for kjøp og salg av strøm, og i 1998 ble Lyse Energi opprettet med 13 eierkommuner, deriblant Hå kommune.

Opprettelsen av Lyse Energi gjorde at Hå kommune, som eier av Jæren Everk, besluttet at produksjonsdelen skulle selges til Lyse og at Jæren Everk kun skulle drive distribusjon av strøm. Dette skjedde i 1999.

Distribusjon av strøm i elnettet er det forstatt monopol på, men virksomheten er underlagt streng kontroll.

Everksjefer

Opp gjennom historien har det bare vært 7 driftsbestyrere, eller everkssjefer ved Jæren Everk.

Trond Flatebø driftsbestyrer  1914 – 1918
Trond Flatebø - Klikk for stort bileteTrond Flatebø
Chr. Nielsen driftsbestyrer 1918 – 1948    Driftsbestyrer Chr. Nielsen - Klikk for stort bileteDriftsbestyrer Chr. Nielsen
Ingvar Løge elverksjef 1948 – 1979
elverksjef ingvar løge - Klikk for stort bileteelverksjef ingvar løge
Knut M Iversen everkssjef 1979 – 1981  
Tor Syvert Aass everkssjef 1981 - 1987  
Alv Hetland, everkssjef    everkssjef 1987 - 2010  
Birger Høyland everkssjef 20011 -   

 

 

Jæren Fjernvarme

Jæren Fjernvarme ble etablert i1998.

Åpningen av fjernvarmeanlegget var 19. oktober 1999 med 2 km distribusjonsnett og 10 kunder.

I dag er det ca. 10 km fjernvarmenett og 23 næringskunder og 78 leiligheter/boliger tilknyttet.

Jæren Fjernvarme samarbeider med Tine Meierier Sør, Nærbø om produksjon av varme og kjøling (isvann til nye Loen)


 

 


 

 

Sist endra 15.03.2017
Fann du det du leita etter?